Hvem er du når livet ikke blir som planlagt?

I denne episoden av Livet etter møter Ingrid, Sveinung og Lars Jacob psykolog og tidligere lykkeforsker Gunvor Marie Dyrdal til en samtale om hva som kan skape mening når livet tar en retning man aldri ønsket seg. For Gunvor ble spørsmålet personlig da hun sto alene med fire barn etter et samlivsbrudd hun hadde fryktet mer enn noe annet.

Da framtiden ble for stor

Gunvor hadde forsket på lykke, undervist i mindfulness ved NTNU og arbeidet med hva som kjennetegner gode liv. Da samlivet tok slutt, måtte hun bruke denne kunnskapen i en situasjon som ikke lot seg betrakte på avstand.

Hun hadde aldri forestilt seg at hun skulle bli alenemor til fire. I den vanskeligste perioden kunne tanken på neste dag bli for stor. Hun måtte forholde seg til kortere tidsrom og spørre om hun klarte akkurat dette øyeblikket. Slik gikk tiden videre, først i små biter og etter hvert i lengre strekk.

I samtalen forteller Gunvor at hun i dag ser bruddet som en erfaring som har formet henne og ført henne i en retning hun er takknemlig for. Samtidig vet hun ikke om hun ville ha valgt den samme veien dersom hun på forhånd hadde kjent belastningen. Utvikling i etterkant gjør ikke det som skjedde mindre smertefullt.

Posttraumatisk vekst er fagbegrepet for positive endringer som kan oppstå etter en krise. For Gunvor handler det blant annet om å reorientere seg når den tidligere virkeligheten ikke lenger finnes, og undersøke hva som nå kan få betydning. Det kan innebære nye relasjoner, andre prioriteringer eller en tydeligere forståelse av hvilke verdier man ønsker å leve etter.

Når tankene prøver å løse det uløselige

Mindfulness hadde vært en del av Gunvors faglige arbeid lenge før hun selv trengte det for å komme gjennom en krise. I episoden beskriver hun det som en praktisk trening i å oppdage hvor oppmerksomheten befinner seg, og hente den tilbake når tankene begynner å spinne rundt fortiden eller framtiden.

I en alvorlig livskrise kan sinnet forsøke å finne svar på spørsmål som ennå ikke har noe svar. Hva skal skje med familien, arbeidet, økonomien eller resten av livet? Gunvor erfarte at det fysiske øyeblikket ofte var lettere å håndtere enn alle forestillingene om det som kunne komme. Hun kunne vende oppmerksomheten mot pusten, kroppen eller sansene og registrere hva som faktisk skjedde akkurat da.

Hun sammenligner sinnet med en valp som stadig løper av gårde. Treningen ligger i å hente oppmerksomheten tilbake uten å klandre seg selv for at den forsvant. Målet er heller ikke å bli rolig eller å presse bort vanskelige følelser. Gunvor understreker at sorg, sinne og frykt kan være fullt til stede. Mindfulness kan gjøre det lettere å registrere følelsene uten at tankene fortsetter å bygge nye lag av bekymring rundt dem.

Ingrid forteller i episoden at mindfulness også var en del av rehabiliteringen på Sunnaas. Mange av pasientene var opptatt av hvordan de skulle komme tilbake i jobb, selv om de nettopp hadde fått beskjed om skader og begrensninger som kunne endre arbeidslivet deres. Arbeidet med oppmerksomhet ble dermed en måte å øve på å forholde seg til situasjonen de sto i, mens ønsket om å få tilbake det gamle fortsatt var sterkt.

Hva er viktig når prestasjonene ikke lenger er nok?

En stor del av samtalen dreier seg om forskjellen mellom det vi er flinke til, og det vi faktisk verdsetter. Mange lærer tidlig hvilke egenskaper og prestasjoner som gir anerkjennelse. Etter hvert kan arbeidet, stillingen eller evnen til alltid å levere bli en så viktig del av identiteten at det er vanskelig å skille mellom det man gjør og den man er.

Gunvor møter mennesker som har fulgt en vei fordi den var forventet eller fordi de mestret den godt, uten å ha undersøkt om den også passet med deres egne verdier. Man kan være dyktig til å organisere, holde oversikt eller levere med høy presisjon, men likevel bli tappet dersom hverdagen består av oppgaver som gir lite mening.

Følelser kan gi informasjon om denne avstanden. Gunvor forteller om en situasjon der hun ble irritert uten først å forstå hvorfor. Da hun stoppet opp og undersøkte reaksjonen, oppdaget hun at noen var i ferd med å svekke kvaliteten på noe hun skulle levere. Irritasjonen viste henne hvor viktig kvalitet var som verdi i hennes eget arbeid.

Hun bruker også begrepet mattering, som handler om opplevelsen av å bety noe. Det rommer både følelsen av at andre verdsetter oss som mennesker, og erfaringen av at det vi kan, har en funksjon i fellesskapet. Når sykdom, samlivsbrudd eller tap av arbeid endrer rollene våre, kan begge deler bli satt i spill. Da får relasjonene særlig betydning, fordi de kan vise at tilhørighet ikke er avhengig av at vi alltid presterer eller sier ja.

Mental trening før krisen kommer

Gunvor har forlatt stillingen ved NTNU og arbeider nå med terapi, coaching og utvikling av gode arbeidsmiljøer. Hun har også vært med på å starte Hele Norge Mediterer sammen med advokat Bastian Walaker Sundling. Initiativet skal gjøre forskningsbasert mental trening mer tilgjengelig som folkehelsearbeid, både før livet blir vanskelig, mens en krise pågår og i tiden etterpå.

Bakgrunnen er at mange først møter mindfulness og andre verktøy for mental trening når kapasiteten allerede er presset. Gunvor hadde selv arbeidet med dette i mange år før samlivsbruddet, og forteller i episoden at hun er usikker på hvordan hun ellers ville ha kommet gjennom den mest krevende perioden.

Når hun skal gi råd til mennesker som står fast, begynner hun derfor med noe grunnleggende: å ta kontakt med noen, be om hjelp og tillate at framtiden foreløpig er uoversiktlig. I en krise kan det være nok å forholde seg til det nærmeste man faktisk kan gjøre, samtidig som andre mennesker får bidra med støtte, perspektiver og profesjonell hjelp når det er nødvendig.

Samtalen med Gunvor i Livet etter handler dermed både om det som kan trenes, og om alt som fortsatt må få være vanskelig. Hør hele episoden for samtalen om lykke, mindfulness, posttraumatisk vekst og hvordan et meningsfullt liv kan ta form når den opprinnelige planen ikke lenger gjelder.