SaaS gjorde programvare til abonnement. KI-agenter gjør modellen mindre ryddig. Når arbeid flyttes fra mennesker til digitale agenter, må softwarebransjen finne ut hva kundene faktisk skal betale for.
Den gamle komforten
SaaS var en briljant forenkling. I stedet for å kjøpe, installere og drifte programvare selv, kunne virksomheter abonnere på den. Software as a Service. Programvare som tjeneste.
Betalingslogikken var også enkel å forstå. Hvor mange brukere trenger dere? Hvor mange skal ha tilgang? Hvor lenge skal avtalen vare?
Det fungerte godt så lenge brukeren var et menneske med innlogging, arbeidsoppgaver og en skjerm foran seg. Flere ansatte ga flere lisenser. Flere lisenser ga mer inntekt. Kunden betalte for tilgang til et system som gjorde menneskene mer effektive.
Så kom agentene.
En KI-agent er ikke bare en ny knapp i programvaren. Den kan gjøre arbeid. Den kan følge opp kunder, svare på henvendelser, hente innsikt, foreslå neste handling, kontrollere dokumentasjon eller hjelpe en rådgiver før et kundemøte. Da begynner den gamle måleenheten å vakle.
For hva er egentlig brukeren når programvaren begynner å bruke seg selv?
Fra tilgang til arbeid
Jens Conradi i Salesforce beskriver et skifte som treffer hele SaaS-bransjen. Inntektene har tradisjonelt vært knyttet til menneskelige lisenser. Nå beveger bransjen seg mot mer forbruksbaserte modeller, der også agenter driver aktiviteten på plattformene.
Det kan gi lavere behov for menneskelige lisenser. Samtidig kan forbruket øke kraftig, fordi agentene gjør mer, oftere og raskere enn mennesker.
Da endres spørsmålet. Før spurte leverandøren: Hvor mange brukere har dere? Nå blir spørsmålet: Hvor mye arbeid skal løses?
Det er her “SaaS-pocalypse” blir interessant. Ikke fordi SaaS forsvinner over natten, men fordi modellen mister noe av sin gamle trygghet. Når kunden betaler for handlinger, flyt, respons, automatisering eller løste saker, må leverandøren være mye tydeligere på verdien som faktisk skapes.
Bygg, kjøp eller begge deler
KI gjør det lett å lage noe som ser imponerende ut. Med verktøy som Lovable og andre plattformer kan virksomheter raskt bygge prototyper som før krevde utviklingsteam, tid og penger.
Det blåser liv i en gammel forretningsmodellkamp: Skal vi bygge selv, eller kjøpe ferdig?
Conradis svar er bedre enn enten eller. Bygg der det ikke finnes gode hyllevarealternativer. Kjøp der noen allerede har løst problemet, særlig når sikkerhet, compliance, drift, risiko og videreutvikling betyr noe.
For Bedre business er dette kjernen: Nokken må betale nokken for nokke. I SaaS-verdenen er “nokke” i ferd med å endre form. Kunden kjøper ikke lenger bare tilgang til programvare. Kunden kjøper arbeid som blir gjort.
For å høre Jens Conradi forklare hvordan KI-agenter endrer software, kundearbeid, betalingsmodeller og spørsmålet om hva virksomheter bør bygge selv, hør episoden nedenfor.