Ingrid kan se frisk ut, snakke godt og være til stede. Likevel kan hjernen være på vei tom. Etter slagene må hun bruke krefter på valg, lyd, samtaler og planlegging som før gikk av seg selv.
Det andre ikke ser
Etter forrige episode hadde Ingrid Grimsmo Jørgensen planer. Hun skulle ut, handle, gjøre noe mer. I stedet fant Sveinung henne på sofaen. Hun hadde lagt på en lydbok og sovnet nesten med en gang.
Det er et godt bilde på det vanskelige. Ikke fordi hun sovnet. Men fordi det ikke syntes på forhånd.
Hun hadde vært med i en samtale. Hun hadde snakket klart. Hun hadde vært Ingrid. Utenfra kunne det se ut som om alt fungerte. På innsiden var batteriet brukt opp.
Fatigue kan komme av ulike grunner og arte seg forskjellig fra person til person. Kreftpasienter, slagpasienter og mennesker som har vært gjennom alvorlig sykdom eller belastning, kan beskrive former for utmattelse som ikke ligner vanlig trøtthet. For Ingrid henger det sammen med hjerneskade etter slag. Derfor handler det ikke bare om lav energi. Det handler om at hjernen må jobbe aktivt med ting som før gikk mer av seg selv.
Når livet må kjøres manuelt
Ingrid beskriver det som hjernetretthet. Hun mister ord. Flere stemmer i samme rom blir vanskelig. Bakgrunnsmusikk kan bli overveldende. Samtaler krever konsentrasjon på en helt annen måte enn før. Det som for andre er små forstyrrelser, kan for henne bli nok til at systemet går tregere.
Mye av hverdagen vår går på automatikk. Vi følger samtaler, leser rom, sorterer lyd, tar små valg og justerer oss etter situasjonen uten å tenke særlig over det. Når den automatikken svikter, blir vanlige aktiviteter tyngre. Da er det ikke bare treningen, middagen, podcasten eller byturen som koster. Det er alle vurderingene underveis.
Skal jeg ta telefonen? Skal jeg møte noen? Har jeg kapasitet til dette? Hva må jeg si nei til hvis jeg sier ja nå?
For Ingrid har hverdagen blitt et regnestykke hun ikke kan slippe unna. Derfor bruker hun memo-planer. Dagen må rigges før den starter, med hvile, aktivitet og færrest mulig valg i øyeblikket. Hun har også lært strategien «stopp og tenk». Ikke som et slagord, men som et nødvendig verktøy når styrmannen i hjernen ikke alltid er på plass.
Det er dette som gjør usynlige funksjonsnedsettelser så krevende. Andre ser mennesket i øyeblikket. De ser ikke alt arbeidet som må til for å være der.
Hør episoden nedenfor.